(..Whhaaaaat`s uuuup..??????..)..
Jeg er fullstendig klar over hva som har forårsaket symptomene;
Siden jeg begynte å skate, har jeg hatt store problemer med føttene mine, og hatt mer eller mindre konstante smerter i føttene når jeg har gått på isen. I tillegg har jeg hatt senebetennelse etter senebetennelse, både Runner`s knee (senebetennelse på utsiden av kneet) og Lace Bite (senebetennelse i ankelen), både på høyre og venstre fot samtidig!.. Dette har pågått i et par år (!), før en skøyteprodusent og fotspesialist endelig bekreftet at skøytene mine var 2 nummer for stor, 1 vidde for bred, og at jeg har overpronasjon, er svært hjulbeint (genu varum), har innadroterte knær, og har Haglund`s deformitet (kalsifisering, brusk/benutvekst) bakpå hælene (iiiik!)..
..(dette er IKKE mine føtter altså!!..hehe.. Men jeg har sånne fæle "kuler" på hælene, slik som på bildet.. :-S .. )..
For nesten 2 år siden bestilte jeg nye kunstløpskøyter med spesiallaget vrist/hæl bredde, så hælene ikke skulle glippe i skøyten og ytterligere forverre de benete utspringene bakpå hælene. Ca 5 måneder senere hentet jeg skøytene på postkontoret, og jeg smilte fra øre til øre da jeg prøvde dem på og innså at jeg endelig hadde fått skøyter som passet helt etter foten; Skøyter der foten ikke gled frem og tilbake i støvelen, og forårsaket blodige gnagsår og benete utvekster. Skøyter der jeg ikke måtte ha oppi 2 par tjukke sokker og i tillegg stramme lissene alt jeg kunne for at skøytene skulle sitte sånn noenlunde på føttene.
Men lykken ble kortvarig; Det viste seg at det var produksjonsfeil på de nye skøytene, og det endte med at jeg måtte returnere dem, og vente 4 nye måneder på at Riedell skulle lage nye (!). Tråd i tråd med min (u)flaks, ankom skøytene postkontoret knappe uken etter at jeg hadde flyttet til England for 5 måneders (skøyte-frie) studier. Mens jeg var fullt opptatt med å lage kremmer, stikkpiller og miksturer på laboratoriet i Norwich, leverte snille Poogie de nye skøytene inn for montering og sliping her hjemme i Bergen, og alt virket nå i sin skjønneste orden..
(..but I got a wake-up-call..)..
Men nei, den gang ei. Da jeg kom hjem fra england og skulle innvie skøytene, klarte jeg ikke for mitt liv å snurre på dem (!). Dvs, jeg klarte å snurre på høyre fot (backpsin), men ikke på venstre fot (vanlig spin, som vanligvis er myye lettere enn backspin). Jeg har snurret i evigheter på mine egne, gamle skøyter, og har heller ikke hatt noe problemer med å snurre på skøyter jeg har lånt av andre (selv om disse skøytene har vært for store, for små, for vide osv).
Jeg oppdaget etterhvert at jernet på den venstre skøyten var totalt feilmontert (Tuppen på jernplaten er bl.a. ikke kant i kant med tuppen av skosålen, og hele jernet er "forskøvet" til venstre, mot utsiden av foten, i forhold til jern montert i normalposisjon).
(This is what properly mounted skates is supposed to look like)..
Jeg gikk tilbake til "montøren" for å få re-montert venstre-jernet, men han påstod at snurre-problemene skyldtes utelukkende fotproblemene mine, og at det ville rette seg dersom jeg fikk innlagt spesiallagde ortopediske såler.
Oki, det skader ikke å prøve, tenkte jeg; Jeg gikk til fotspesialisten (som anbefalte meg på det sterkeste å slutte med skating altogether, pga mine beins særdeles abnormale biomekanikk og stor risiko for langvarige/permanente slitasjeskader). Never!!! , repliserte jeg. Jeg VIL stå på skøyter! Jeg SKAL stå på skøyter! Så enden på visa var at han tok avtrykk av føttene mine, og lagde et par såler (til "bare" 1300kr) , spesielt tilpasset mine føtter og formen på lesten i skøytestøvelen.
"Testing-1-2-3" , på isen. Å skate i de nye skøytene med de spesiallagde, ortopediske sålene var den reneste åpenbaring; Jeg fikk ikke smerter i føttene lenger, jeg kunne skate i 2-3 timer uten å ha vondt (en stor fremgang fra de gamle skøytene, der jeg fikk så vondt at jeg omtrent ikke klarte 15 minutter, før jeg desperat måtte knyte dem opp og hive dem av meg). Smertefri, however; de ortopediske sålene hjalp overhode ikke på snurringen (på venstre foten). Jeg kontaktet "montøren" på nytt for justering av jernet.
Men montøren er visstnok utilgjengelig for øyeblikket (?).
Så her sitter jeg da.. Med splitter nye, smertefrie skøyter, som jeg fikk for 1,5 år siden..(!!), men som nesten ikke har blitt brukt (bare for testing av nymonterte jern og spesiallagde såler). I utgangspunktet kunne jeg prøvd å gå ordentlig på dem (stroking, backspins, masse hopp og trinn, selv om piruetter på venstre fot er og forblir en umulighet). Problemet er at når jernet er såpass "off set" fra nøytral posisjon, er det stor risiko for at jernet (og t.o.m. støvelen på lang sikt) vil bøyes, i tillegg til at det gir ujevnt press på ankler og knær, og derfor tærer ekstra på sener og ledd (det SISTE jeg trenger er en NY senebetennelse!!).
Alle skruene og hullene i jernet ble brukt i monteringen (noe man ALDRI skal gjøre!), slik at støvel-sålene dermed ikke har noe "ferskt lær" som de nye skruene kan gå inn i. Hullene i sålene må derfor plugges igjen, og sålene jevnes, før jernet kan monteres pånytt (og dette kan selvfølgelig ikke utføres av hvem-som-helst, man må vite hva man holder på med. Jeg kan altså ikke bare spasere rett inn i en G-sport butikk, og tro at noen av dem kan fikse det).
Mine splitter nye, smertefrie kunstløpskøytene ligger rett foran nesa på meg. Hver eneste dag. Dag ut og dag inn. Og jeg kan ikke bruke dem. Istedet må jeg bruke mine gamle, alt-for-store skøyter, som er så vonde å gå med at jeg omtrent vrir meg i smerte etter 15 minutter, og "virkelig" får lyst til å skate noen timer til (NOT!).
Jeg var øredøvende forelsket i kjæresten min (= skating), men nå har den verste forelskelsen lagt seg, og jeg har dannet meg et helt nytt, mer komplisert, mer sammensatt bilde. Et mer ærlig bilde, sammenliknet med den litt "fordreide" versjonen jeg mest sannsynlig hadde i starten. "Kjæresten" min gleder meg ikke bare lenger. "Han" irriterer også vettet av meg, gjør meg frustrert, oppgitt, og til tider små-sint og motløs.
Så mye at jeg i enkelte øyeblikk har vurdert å "avslutte hele forholdet", og legge skøytene på hylla for godt.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle nå dette punktet.. men jeg har altså fått et Elsk-Hat forhold til skating..
Så akkurat nå er jeg i et veldig "lyspæra-har-sloknet"-humør.. Jeg er overhode ikke i skate-modus (noe som er veldig synd, i og med at det er høstferie og utvidede åpningstider i ishallen).. Akkurat nå HATER jeg alt som har med kunstløp/skating å gjøre! Vel, kanskje "hater" er et litt sterkt ord og en smule overdrevet, men jeg er jammen ikke langt unna. Det er ikke skating i seg selv, men alt rundt (defekte skøyter, skader, feilmonterte jern, ishallens absurde snevre åpningstider osv), som gjør at jeg har kunstløp litt oppi halsen for tiden, og omtrent brekker meg bare noen så mye som nevner skating.
Men jeg vet med overdøvende sikkerhet at, den dagen jeg får skate-abstinens igjen, og nok en gang flyr rundt ut på isen, vil jeg elske det, og føle meg gjennomlykkelig i hver minste lille del av kroppen.
Tross alt, - Jeg elsker "kjæresten" min (= skating)..
*<3*
Innlegg
