Birday Skating, delayed..

I god tradisjons tro har jeg pleid å skate på bursdagen min. Jeg elsker å stå på skøyter; det får meg til å føle meg gjennomlykkelig og levende (og ikke fullt så gammel som jeg egentlig er, hehe). I mine øyne finnes det derfor få andre ting som kurerer "birthday-blues" like effektivt som skating! ;)

I fjor feiret jeg bursdagen min med 2-3 timers skating, etterfulgt av shopping, peppes og kino. I år måtte jeg sløyfe skatingen (*hyyl*) pga. at jeg hadde gel-kjøring og blotting som ventet på meg på labben. Jeg ble derfor pent nødt til å dra på "skolen" (dvs et laboratorie ved Haukeland sykehus), og dille med labforsøk frem til kvart over fire. :-/

Normalt sett åpner kunstisbanen på Slåtthaug i løpet månedskiftet oktober / november, så de gangene det ikke har latt seg gjøre å skate tidlig på (burs)dagen, har jeg dratt opp på Nesttun, og boltret meg på isen utendørs istedenfor. Dessverre er værgudene i et spøkefullt humør for tiden, og lot skyllebøttene dette ned over Bergen, slik at isen på Slåtthaug presterte å åpne for sesongen og stenge igjen på samme dag. Dermed ble det ikke skate-bar is på dagen min. :-/

Jaja, man må vel bare finne seg i å bli (litt mer) voksen tilslutt! ;) Så da ble det restaurantbesøk på Egon istedet, med skalldyr coctail og flaguette brød til forrett, og pepperbiff med salat og pommes frites til middag (må være en av de beste pepperbiffene jeg noengang har smakt!). Jeg var helt stappa etterpå, og klarte såvidt å trille bort til kinoen, der vi så komedien "Johnny English Reborn". Den var syyykt morsom, jeg lo så jeg grein, og innimellom hyylte og hikstet av latter om hverandre! ;)

I helgen ble det omsider en etterlengtet og litt forsinket bursdags-skating. Jeg stod omtrendt og trippet på dørstokken, så ivrig var jeg etter å komme meg avgårde. ;) Tror ikke jeg har skatet på nærmere 2-3 uker (!), det har vært så slitsomt med lab og deltidsjobbing. :S

Ready to go!!..:

Jeg merket veldig godt at det er en god stund siden sist jeg var på isen. Jeg slet med piruettene, og hadde ikke så mye "futt" i kroppen som ellers. Jeg vet ikke om det er "alderen som tynger", (hehe), om det er pga av uregelmessig og (altfor) sjelden skating sammenliknet med tidligere år, eller om jeg rett og slett bare er inne i en litt "sliten periode". Kanskje en kombinasjon av alle tre..? Uansett, - denne gangen ble et lite anti-klimaks. :S

Med deler av banen avsperret for hockey, og masse folk (med mange småunger "flygende hit og dit", på kryss og tvers over hele banen), ble det vanskelig å finne tilfredsstillende plass til piruettene (og vanskelig å konsentrere seg, når folk omtrent går rett oppi en, "knappe 20 cm" ifra).

Kjente jeg ble helt matt og oppgitt, da klokken slo 18 og banen stengte for dagen. Fikk såå lyst å hoppe utpå igjen, der isen lå blank og innbydende, helt tom for unger og hockeyfolk.. ;)

Jeg merker definitivt at det å skate som 29-åring er noe helt annet enn å skate som 19-åring! ;)